Kongo er fra naturens side ett av verdens rikeste land, med alle muligheter for en relativt liten befolkning til å ha et godt, sunt og trygt liv. Likevel er det blitt et av de fattigste, minst sunne og minst trygge. Hvorfor har så mange lukket øynene for dette? Hvorfor har ikke det internasjonale samfunnet tatt tak i problemene og gjort noe med dem? Og hvorfor skrives og snakkes det så mye om slike problemer i andre utviklingsland, men så lite om dem i Kongo? Denne boken er et forsøk på å gi noen svar og kanskje åpne noen øyne.

Da kona fikk jobb som leder for arbeidet til en hjelpeorganisasjon nordøst i Kongo, bestemte Per E. Fosser seg for at han ville bli med. I denne boka har han samlet inntrykkene fra over ett år i Kongo. Han skriver direkte og innsiktsfullt om flere aspekter ved det kongolesiske samfunnet, og ikke minst er det fascinerende å følge hans arbeid som teaterinstruktør for en gruppe tidligere barnesoldater i krigssonen i det østlige Kongo. Fosser går ikke av veien for å kritisere både internasjonale hjelpearbeidere og innfødte kongolesere, men i bunnen ligger en dyp kjærlighet til dette afrikanske landet.

Landene i Afrika er endelig i ferd med å komme fram i folks bevissthet, kanskje spesielt etter engasjementet fra internasjonale kjendiser som Bob Geldof og Bono. Selv om Kongo ikke er det landet som får mest oppmerksomhet, har ulike forfattere i flere år vært fascinert av landet. Med denne utgivelsen plasserer forfatter Fosser seg sammen med kjente navn som Joseph Conrad, Ryszard Kapuscinski og Adam Hochschild.