Demokratiets fremvekst, også slik det etter hvert nedfelte seg i Norge, er en brokete historie med mange opphav. Mange tråder fra denne historien tok veien om Eidsvoll i 1814, der 112 representanter vedtok en Grunnlov der særlig trykkefrihetsparagrafen samlet disse trådene. Men var kampen for demokrati ferdigkjempet i 1814? På ingen måte. Det var ikke demokrati representantene kjempet for der. Demokratiets forkjempere ble derimot ofte nedkjempet, både før og etter 1814. Likevel var demokratiet til stede også på Eidsvoll, om enn ikke som kampsak. Den var til stede som historiske erfaringer, flettet inn i den internasjonale bølgen av konstitusjonsskriving og revolusjoner som gjorde det mulig for grunnlovsfedrene å skape en ny stat denne våren. Ordenes makt kunne skape revolusjoner. Jo mektigere ordene var, jo mindre blodig ble revolusjonen, som den norske i 1814.
I denne boken beskrives Grunnlovens opprinnelse gjennom historiske øyeblikk i historien der ordenes makt har vært omstridt eller feiret, hatet og elsket:
– Demokratiet i Athen, der folket hadde makten og borgerne tok ordet i forsamlingen. – Revolusjonen i Frankrike, der folket ble bedt om å tie etter flere års aktiv forsamlingsvirksomhet. – Våre egne menn på Eidsvoll, som sammen skapte en grunnlov ingen kunne ha laget alene.
"Etter at ein har lese den særs stimulerande, velskrivne og overraskande boka "Makten og ordene" av Mona Ringvej, susar refleksjonane gjennom hovudet på i alle fall denne bokmeldaren", skriver Karsten Alnæs i Dag og Tid. "Mona Ringvej stiller grunnleggende spørsmål for ethvert folkestyre," skriver Klassekampen. "Mona Ringvejs bok 'Makten og ordene' er et originalt bidrag til demokratiets historie fra en norsk historiker (...) Hun skriver godt, hun er engasjert og hun får leseren med," skriver Aftenposten.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.