Dette er den andre boka i Humanist forlags serie Pro et Contra. Bøkene i denne serien skal presentere ulike argumenter i aktuelle etiske problemstillinger. Disse bøkene er skrevet for lesere som ønsker å sette seg nærmere inn i de enkelte sakene for lettere å kunne gjøre seg opp sin egen mening.

Er det noe poeng i å kritisere religion? Betyr ikke det bare at en masse mennesker blir lei seg? Blir ikke alle lykkeligere om vi lar hverandre få ha vår tro og vårt livssyn i fred? Kan man egentlig kritisere tro? Hvor går grensen mellom argumenter og sjikane? Er det forskjell på religioner som en maktfaktor i samfunnet og privat nyreligiøsitet?

«Det er mange som har sagt at kristne ikke forstår muslimers følelser i møte med blasfemi. Jeg husker første gangen jeg ble oppriktig støtt av en tegning jeg oppfattet som dypt blasfemisk. Det var en dramatisk tegning, og jeg oppfattet den som så stygg og urettferdig at jeg tenkte slike tegninger ikke burde trykkes.

Som voksen har jeg kjent meg lurt. Ikke fordi jeg vokste opp som en del av et miljø som trodde på Gud, men fordi ingen så vidt jeg kan huske noen gang ga meg motforestillinger mot, eller alternative forklaringer til en del sentrale spørsmål i troen. Av de som omga meg var det mange nok som kunne ha fortalt meg at misjonsbefalingen var av et senere tillegg, eller at forfatterne av evangeliene selv aldri møtte Jesus. Noen kunne sagt at myter om jomfrufødsler og guddommelige fedre var ganske vanlig på den tiden.»

Med disse spørsmålene og tankene som utgangspunkt tar Gunn Hild Lem for seg temaet religionskritikk. Hun tar for seg argumenter for og imot kritikk av religion og religiøsitet. Hvor går grensene for hva som er greit? Målet med denne lille boka er å få leseren til å reflektere over sin holdning til dette temaet, slik at han lettere kan gjøre seg opp en egen, kvalifisert mening.